I går var dagen endelig kommet. Etter 13 år, to uker og fire dagers venting. Endelig skulle Axl Rose stå på en scene i Norge.

Gnidde søvne ut av øynene klokken 06:00. Fikset, ordnet og satt kursen mot togstasjonen. All den tid jeg ikke er overbegeistret for overfylte vogner på toget, spanderte jeg heller de 75 små kronene ekstra og tok plass i komfort-kupeen. Anbefales, hadde jo hele kupeen for meg selv nesten hele tiden *bare det føltes litt rock n’ roll*    og på det meste var vi tre personer i kuppen.

Toget tøffet inn til Oslo i halv tre tiden, jeg sjekker inn på hotellet, og bestemmer meg for å spankulere litt i Oslo før jeg skulle møte en kompis. og det er DA det skjer!  Jeg trodde det ikke med det samme. Hvem kommer gående mot meg? jo!!  Robin Finck!!!!! gitaristen i Guns N’ Roses him selfe! Etter så mange år med venting, så skal jeg liksom se en gitarist i GNR komme gående mot meg??  Jeg ble så forfjamset at jeg bare måpte. Jeg så sikkert helt idiot ut. Jeg var som sagt så forfjamset at jeg glemte å gå. Stod bom fast! " Robin Finck??? her??? what???"  Hadde jeg ikke blitt satt helt ut, skulle jeg jaggu gått bort til han, men når jeg bare stod der å gapte kan jeg bare takke meg selv.

Dette skapte jo bare enda større spirit til kveldens konsert i Spektrum da, og det ble ikke mindre forventninger når man så folk med Guns t-skjorter over alt.

Fornøyd tok jeg plass på en pub. man må jo ha litt mat så det ble noen halvlitere der. Kompisen min dukket omsider opp, så da bar det rett  til butikken for å kjøpe inn en six-pack med næring, og en tur på hotellet.

Så var det på tide å slentre bort til Spektrum. Jeg regnet jo med at Guns N’ Roses ikke dukker opp på scenen til avtalt tid, så vi la ut ankeret på en nærliggende bar. Og der fylte vi opp ballast tankene. jo flere øl vi tok, jo senere mente vi Guns N’ Roses vill dukke opp, så vi hadde det kult vi. Møtte to av kara i "Raske Menn" Pilset litt og prata med de to, og snakker om jordnære gutter!!!! Han Kalle *var det ikke det han lyse heter?* var sporty nok til å ringe ei jeg kjenner *thanks dude* og Kalle ville ta bilde sammen med meg, så hun han ringte kunne få se at jeg ikke kødda med henne:)

Anyway: klokken 22.00 tenkte vi det var muligens på tide å spankulere inn i Spektrum. Som seg hør og bør, ble det gjennomført en programmessig t-skjorte handel. Man går ikke på konsert uten å kjøpe det. Nei vettu hva….

Så…..dempes lysene i Spektrum….og der….kommer introen til Welcome To The jungle. og publikum………goes nuts!!!  Jeg kom jo da helt fremst, midt på forran scenen. Litt styr for å komme frem dit, men pytt. konsert er konsert.  Perfekt  plassering. Med en film-fotograf fra crewet rett foran meg, fikk jeg da også smurt trynet mitt utover lerretet på scenen. Og jeg sverger Dizzy vinka til meg:) I begynnelsen av konserten var det meget trangt helt fremst ved scenen, og Axl ba folk om å trekke litt bakover, men etterhvert ble det bedre. Folk sang med på alle låtene, men allsangen var ikke så enorm på de nye låtene, naturlig nok. Bortsett fra på "Madagascar", den var det mange som kunne teksten på. Desverre er Spektrum en arena som ikke passer for rocke-konserter. lyden er helt utrolig dårlig Men Axl gjorde det bra allikevel denne aftenen i Spektrum. Han smilte, sprang og hoppet litt. litt mindre enn for noen år siden, men dog… han har en enorm energi. og for en stemme!!! Siden han ble bura inne av den svenske polisen, hadde han noe på hjertet om det også. Når han skulle introdusere låten "Patience" klinta han til med dette sparket til svenske polisen:"The next song is one of the ingredients you may need when rent-a-cops go bad"  

Og utover det hadde han non stikk til:Straight out of Sweden, I’m an AWA, an Asshole With Attitude", "Law enforcement is everywhere"

Siste låt er jo selvfølgelig Paradise City, og den er akkompagnert av sånn konfetti blaster. For et fantastisk syn å stå å gløtte opp i luften i Spektrum når luften var fylt med konfetti i rødt hvitt og blått. Massivt!

Klokken ett på natta var konserten ferdig. 20 låter ble spilt. Fabelaktig. det ble et par pils etter konserten også. Følelsen var god. Det var flott å gå på Guns N’ Roses-konsert igjen. og neste gang Axl og gutta spiller i Oslo, da kommer jeg tilbake,Spektrum;)

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende