Hva er det med folk som absolutt ikke makter å få beina til å holde seg på bakken/gulvet? Vi snakker tyngdeloven her. Og en touch med latskap selvfølgelig.
Nå skal jeg forholde meg til et begrenset omeråde, med en henstilling til de det måtte anngå, og et tips til dere andre:
Til dere som MÅ ha beina oppi setene på bussen, er det ikke bedre å la dem være på gulvet, enn at jeg annonserer over høytaleren at dere skal få dem ned på gulvet? Hva dere gjør hjemme osv, skal ikke jeg legge meg borti, men på bussen er det en ting som gjelder: Få dem ned!
Er det så mye å bry seg om? Ja, faktisk. Fordi: Andre folk, får sine klær full av møkk, og noen får klærne sine ødelagt. Det er jo ikke rent lite man tråkker oppi i løpet av en dag, og når man da planter skoene godt oppi setene på bussen, så sier det seg selv. Hadde du syntes det var kult å få buksa full av søle?, eller tyggis og annen klistrete skit? Tror ikke det nei. Hva gir deg følelsen av at det er rett å hive beina oppi setene på bussen egentlig, det er noe jeg av og til lurer på.
Og for å avslutte med en liten episode, som hendte med en kollega av meg:
Det kom en eldre dame inn på bussen, med en liten hund. Denne hunden måtte hun betale for. Da ble den eldre damen vanvittig fornærmet, og kommenterte at da skulle jaggu hunden ha eget sete også! "greit det" sa kollegaen min, "men det gjelder det samme for den som for alle andre, beina skal på gulvet"
…så det så…