I dag kom en av byens slitne sjeler inn på bussen, og da en av de som gjerne drikker endel, og for alt jeg vet bruker andre ting. Men det er ikke så viktig her, han var ihvertfall (be)ruset på noe.
Han tok et steg inn på bussen, svaiet litt frem og dobbelt så langt tilbake før han griselurte tyngdeloven og kom seg fremover igjen og inn på bussen. skikkelig. Øynene hans vekselvis så i hver sin retning og krysset hverandre. Etter litt innsats fokuserte han på meg som satt bak rattet og sa "To Honnør til Minde"
Det interressante her er: Det var jo bare han!! Jeg fikk nøyaktig den summen det koster for to Honnør, men altså. Han stod jo der alene. Da snakker man virkelig om å være så (be)ruset at man ser dobbelt ja….