For all del, jeg skjærer ikke alle over samme kam, men dog: Mange arbeidsgivere gnir seg i hendene takket være noen få enkle faktorer. De kan få sommer-arbeidere til å jobbe mye, for en rimelig penge. Uten at noen stiller spørsmål. "Hva vet du, du er bare sommerhjelp"
Mange som har sommerjobb er fornøyd med det. jobbe litt og får lønn. Noen har bare denne erfaringen med å få inntekt, og vil med det ikke forkludre forholdet til jobben med å stille spørsmål og være "vanskelig"
Men veldig mange jobber veldig mye, og tjener veldig lite. Spørsmålene har dem, men tør ikke å konfrontere arbeidsgiver. Mange jobber på farlige arbeidsplasser, men tør ikke si ifra. Alt for å redde sommerjobben…
Hva som svever oppi hodene på slike arbeidsgivere kan man jo bare gjette seg til, og jeg skjønner de som har en sommerjobb hvor noe skurrer , men de ikke tør å si ifra. Ikke alltid like lett å få en ny jobb på 1-2-3, og inntekten er jo så bra å ha… ut ifra det, så er man villig til å strekke seg langt. Ja, til og med gå på akkord med seg selv og helsen.
Det finnes mange eksempler på vanvittige arbeidsforhold, de helt hinsides lave timebetalingene og de helt utrolige brudd på lover og regler og direkte lek med arbeidstakeres liv og helse.
Hvorfor går du med på slikt?